Metall

Kjeler, kar og øser fra ca. år null har blitt funnet i garver og boplasser i Norge. Dette er ting som antaglig ble produsert i andre land.  Kjelemestere kom til i slutten av 1200-tallet, videre kom kobbersmeder og kjelepinkere. Dette var et stort og viktig fag som produserte nødvendige bruksgjenstander.

Utover på 1800-tallet endret faget seg mer i retning bygghåndverk, med takrenner, beslag og så videre som de viktigste produktene. Yrkesnavnet har også endret seg til å bli blikkenslager.

En duojár lager samisk tradisjonelt håndverk og håndverksprodukter som redskaper, brukskunst og kunsthåndverk.

Duodji/duodje/duedtie er samisk tradisjonelt håndverk og håndverksprodukter som omfatter tilvirking av redskaper, brukskunst (atnuduodji) og kunsthåndverk (dáidaduodji). Samene har lang tradisjon i duodji, og faget har en sentral og viktig plass i samisk kultur og samfunnsliv. Duodjifaget bygger på en urgammel tradisjon. Erfaring, kompetanse og kunnskaper er formidlet videre gjennom generasjoner.

Duodji er i dag et eget fag i skolen, men tradisjonene og kunnskapen lever fortsatt blant duodjiutøvere som er opplært på den tradisjonelle måten gjennom daglig arbeid med duodjiproduksjon i oppveksten.

 Sámi duodji -merket  er en garanti for at dette produktet er laget etter samiske håndverkstradisjoner. Det finnes flere spesialiseringer innenfor duodjifaget: Horn & bein, Skinn & lær, metall, Tekstil, og Tre.

Landsorganisasjonen Sámiid Duodji er en landsomfattende organisasjon hvor formålet er å fremme duodjiutøverenes interesser økonomisk, faglig, sosialt og kulturelt. På nettsiden deres vil en finne dyktige duodji makere som utøver dette flotte tradisjonshåndverket i Norge.

Forgylling utføres ved å legge bladgull, slagmetall eller bladsølv på en klebrig gullgrunn. Ekte bladgull er blad av valset gull som er så tynne at de smuldrer ved berøring av fingrene. Forgylleren bruker en spesiell pensel for å flytte gullet over til området som skal forgylles.

Forgylling kan brukes både ute og inne, men slagmetall, som er en rimeligere legering, tåler ikke værpåvirkning og kan bare anvendes innendørs. Tre, metaller, stein og gips kan forgylles. Planlegging av arbeidet skjer i tett samarbeid med kunder, og yrkesgrupper som interiørarkitekter, møbeldesignere og kunstnere.

 Faget har fantes i middelalderen som Pentular. Faget har sitt utgangspunkt i billedhugger og malerfaget. Mellom 1998 og 2008 var det to beståtte svenneprøver i forgyllerfaget i Norge.

Gjørtleren lager eller restaurerer gjenstander i messing og bronse. En gjørtler (metallstøper) støper og restaurerer messing- og bronsegjenstander.

Støpeprosessen starter ved å lage avtrykk eller modell av en gjenstand i en støpeform med sand. Metallet varmes opp til en temperatur på over 1000 grader før det fylles i støpeformene. Når metallet er avkjølt, tas den støpte gjenstanden ut av formen og overflødig metall som er festet til gjenstanden slipes bort.

Restaurering av lysekroner fra kirker, kopiering av kulturhistorisk viktige objekter eller reparasjon av interiørartikler for privatpersoner er eksempler på arbeidsoppgaver for en gjørtler. Gjørtleren støper også nye produkter i form av enkeltgjenstander eller i små serier.

Faget har aldri vært veldig stort i Norge, navnet på faget kommer fra det tyske ordet gürtler som var en håndverker som støpte spenner til belter. Det ser ut som faget i en periode hadde sitt tyngdpunkt i Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet. Men også i de store byene har vi hatt aktive gjørtlere

Gravøren lager inngraveringer på ulike typer gjenstander. En gravør graverer dekor og inskripsjoner på ulike varer. Gravøren kan også lage former og maler for masseproduksjon av stål-, sølv- og gullprodukter.

Gravørfaget omfatter to hovedretninger; sølvgravøren og stålgravøren.

Sølvgravøren bruker tegninger og håndverktøy til å lage inngraveringer på gjenstander i sølv, gull eller stål. Typisk er inskripsjoner på barnekrus, dåpstallerkener, pokaler, bestikk og ringer. I tillegg til skriftinngravering kan gravøren utforme motiver på metallgjenstander etter kundenes ønsker.

Stålgravøren jobber også med gravering på ulike gjenstander, men arbeidet omfatter i tillegg relieffgravering av stanser og former. Stansene og formene brukes til masseproduksjon av ulike produkter og stempler for bruk i banker, postvesen og andre bedrifter. I tillegg til håndverktøy, bruker stålgravøren maskiner til metallarbeid, kalt gravørmaskiner.

Hovslageren er flink med hest og arbeider med å sko hester. Hovslageren kald- eller varmsmir hesteskoen. De har også kunnskaper om hestens anatomi og om sykdommer i bein og hov. Hovslageren bruker i dag mest fabrikkproduserte hestesko i ulike materialer, men må kunne smi for å gjøre gode tilpasninger og smi passende beslag. 

I forbindelse med funnet av Gokstad og Osebergskipet ble det funnet isbrodder til bruk på hestehover. Flere ulike typer hestesko er kjent fra mellomalder. Men først på slutten av mellomalderen kom de kraftigere hesteskoene slik vi kjenner dem i dag. 

Norges Hovslagerforening ble stiftet i 1993 og har siden den gang arbeidet aktivt for hovslagerfaget. Hestevelferd og betydningen av riktig og god hovpleie har hele tiden vært sentralt i foreningens arbeid.

På nettsiden deres vil en finne dyktige hovslagere som utøver dette flotte tradisjonshåndverket i Norge.

Fram til  Linus Yale i 1844 fant opp den moderne låsen fantes det enormt mange ulike patenter både i tre og metall. Hengsler og låser har vert viktig som pryd og statussymbol.

Støpning av ulike metaller skal ha startet for 5000 år siden. I Norge har vi hatt støpejernproduksjon fra slutten av 1500-tallet.

Støpejerns ovnene ble produsert allerede fra midt på 1600-tallet. Tremodellene var blant annet grunnlaget for støpning av ovnsplater.

Norsk Instrumentmakerforening ble stiftet i 2016 som en interesseforening for instrumentmakere. Deres medlemmer har sine verksteder spredt over hele landet.

På nettsiden deres vil en finne dyktige instrumentmakere som kan lage nye instrumenter, eller reparere/vedlikeholde et instrument du holder kjært.