Hovudoppgåva til Handverkslaget er å skapa ei ope og inkluderande fellesskap for utøvarar og interesserte i tradisjonshandverk og stimulera til samarbeid på tvers av enkeltfag og (faglege) organisasjonar. Laget skal vera ein pådrivar for bevaring, formidling og utøving av alle former for tradisjonsbore handverk og enkeltteknikkar i denne samanhengen. Organisasjonen vil streva etter å bli ein paraplyorganisasjon som kan vera ein politisk pådrivar for så vel einskildmedlemer som samarbeidsorganisasjonar innanfor alle former for tradisjonshandverk. Laget skal vidare arbeida for å styrkja rammevilkåra for tradisjonshandverk, og vera ein høyringsinstans for forvalting og politiske prosessar som vedkjem vårt verkefelt.

For å styrkja rammevilkåra for tradisjonshandverk vil laget ta opp saker som gjeld økonomiske tilhøve, kompetansesikring og -heving så vel som lover og føresegner som har noko å seia for handverket og for dei einskilde utøvarane.

Det er utøvarane som skal stå sentralt i organisasjonen. Laget skal gje ei stemme til utøvarar innan heile breidda av handverksfag, fagområde og teknikkar og skal søkja å gje uttrykk for grunnleggjande interesser alle desse utøvarane har felles, men også – så langt det har kapasitet – ta opp saker som gjeld einskildgrupper og einskildområde. Såleis vil dei store faga, t.d. innanfor bygghandverk, gjennom si tyngde kunna bidra til å styrka dei små faga, dvs. fag med få utøvarar.

Med sitt særlege utgangspunkt som ein organisasjon som skal gje ei stemme til utøvarane vil laget finna sin plass innanfor eit mangfald av organisasjonar og ein mangslungen organisasjonskultur, og vil vera innstilt på samarbeid og samhandling med alle som vil vera med og bera fram felles interesser med tradisjonshandverkarane.

Laget vil tilby medlemskap til aktive utøvarar av handverksfag, men også til andre engasjerte personar som vil støtta opp om arbeidet ut frå ei interesse for handverket eller ei generell kulturverninteresse.

1.    Å byggja ein effektiv og demokratisk organisasjon

Arbeid for å byggja og konsolidera organisasjonen inneber m.a.:

• Å verva mange nye medlemer og ha eit enkelt og godt system for medlemshandtering.

• Å utvikla gode og faste arbeidsformer i styret og etablera gode rutinar for intern kommunikasjon og informasjonsutveksling.

• Å byggja nettverk og sikra gode kontaktflater med sympatisørgrupper, samarbeidande organisasjonar, styresmakter og eit breiare publikum (sosiale media, digitale og fysiske møtestader, nettside etc.).

• Vurdera oppretting av underavdelingar (lokallag, fylkeslag, bransjelag eller liknande).

• Vurdera samarbeidsavtalar med andre lag og organisasjonar.

• Sikra økonomien i laget gjennom eit system for kontingentinndriving og på andre måtar, t.d. gjennom løyvingar, både faste og prosjektrelaterte, gåver, legar og liknande.

2.    Å lyfta handverket i status og omdøme

Laget vil arbeida for å heva tradisjonshandverket sin status på alle aktuelle samfunnsområde, det vere seg i arbeidslivet, skuleverket, i kulturlivet og ulike faglege fora, og såleis vera med på å auka sjølvmedvitet hjå utøvarane. Laget vil at godt handverk skal verdsetjast og honorerast deretter. Men samstundes er det viktig å arbeida for å stilla høge og adekvate krav til utføring over alt der handverket vert praktisert, av omsyn til handverket på sikt. Eit uomgjengeleg mål  vil vera å sikra at kunnskapen og dei praktiske teknikkane vert overførte til nye generasjonar av utøvarar.

3.    Å sikra arbeid og kompetanse

Laget ser som ei særs viktig oppgåve å arbeida for å at utøvarar av tradisjonshandverk skal ha eit grunnlag for arbeid og levemåte. Tilgang på jobbar for små og mellomstore handverksbedrifter er såleis eit vesentleg vilkår for at handverket skal halda fram. Det er ofte i dei små bedriftene, gjerne enkeltpersonsforetak, at det høgste kompetansen finst. Lovverk og praksis i samband med utlysing av anbod og andre former jobbtildeling må ta utgangspunkt i dette. Den høgste realkompetansen kan ikkje alltid dokumenterast i form av fagpapir. På den andre sida ser vi firma som har «alle papira i orden» slett ikkje har den kompetansen som svarer til dei krevjande arbeidsoppgåvene som skal utførast.

• Ved utlysing av jobbar må dokumenterbar praksis og realkompetanse gjevast minst like stor vekt som formalkompetanse utan slike referansar og andre formelle system. Krav om slik fagleg realkunnskap og relevant kulturkunnskap, især ved arbeid innanfor kulturminnevernet, må stillast m.a. ved utlysing av anbod.

• Handverkslaget skal utvikla eit solid system for realkompetansevurdering basert på vurderingar i fagnemnder.

• På fagområde per i dag ligg utanfor Lov om fagopplæring og såleis utanfor den ordinære lærlingordninga, bør det greiast ut om det skal etablerast nye lovregulerte fag. Handverkhistorie og innsikt i kulturbakgrunn for handverket vil vera ein del av ein slik utdanning.

• På fagområde der det alt er definert eigne lovregulerte fag, jfr. Lov om fagopplæring, bør det vurderast utgreidd eigne offisielt godkjende kompetansebevis som stadfestar tilleggskompetanse innanfor tradisjonshandverk, tradisjonelle teknikkar og arbeidsmetodikk. Handverkhistorie og innsikt i kulturbakgrunn for handverket vil vera ein del av ein slik tilleggskompetanse.

• Handverkslaget vil stø opp under og oppmuntra alle gode døme på opplæring og kunnskapsoverføring i ulike handverk, særleg der tradisjonell «meisterære» bli kombinert med gode nye pedagogiske tilnærmingar.

• Handverkslaget skal sjølv ta initiativ til å laga ein mal for gode kursopplegg og innføra eit system for godkjenning av kurs (HVL-godkjende kurs).

• Laget vil, så langt det har kapasitet, gje til kjenne sine standpunkt andsynes sentrale og regionale styresmakter, påpeika kritikkverdige forhold og ta del i aksjonar for endring av lovverk og praksis når det trengst.

4.    Å gje tradisjonshandverket god plass i utdanningssystemet

Laget vil arbeida for flest mogleg gode formelle og uformelle læringsarenaer og vil oppmuntra til utprøving av gode opplæringsmodellar både innanfor og utanfor det etablerte utdanningssystemet.

• I grunnskulen arbeida for å få at sløyd og andre handarbeidsfag igjen skal få ein solid posisjon mellom faga.

• I vidaregåande skule arbeida for at elevane skal få kjennskap til og tilbod om opplæring i tradisjonell handverkskunnskap innanfor dei lovregulerte faga og elles gjennom kurs, ekskursjonar, hospitering og liknande.

• I universitets- og høgskulesystemet gje tilbod om vidareutdanning innanfor tradisjonshandverk der dette er relevant, helst i nært samarbeid med instansar som står for praktisk utøving innanfor tradisjonshandverka. Det må vera utdanningsvegar i universitets- og høgskulemiljøet som gjer det mogleg å ta akademiske gradar som byggjer på realkompetanse og på utøving av eit handverk på eit høgt fagleg nivå.

5.    Å bidra til forsking og utvikling

Laget vil oppmuntra til akademisk forsking og andre studiar med tradisjonshandverka som tema ut frå ulike synsvinklar og problemforståingar. Eitt tema kan vera å gjennom forsking og utprøving avklara tilhøvet mellom tradisjonelle teknikkar og moderne teknologi og prøva ut grenseovergangar som ikkje fører til tap for tradisjonshandverket, men som kan gje utveg for nye bruksområde for tradisjonshandverket.

6.    Å etablera internasjonale kontaktar

Laget vil skapa kontaktflater med tilsvarande organisasjonar og miljø i andre land og etter utvegar og kapasitet bidra til utveksling av kunnskapar og erfaringar med organisasjonar og miljø i andre land.

7.    Å gjennomføra faglege samlingar

Laget arbeider for å arrangera helst innanfor kvar årsmøteperiode minst éin konferanse eller eitt seminar med eit viktig og aktuelt fagleg innhald for Handverkslaget, gjerne i samarbeid med andre aktørar.

1. Etablering av lokallag.

2. Etablering av faggrupper.

3. Fokus på kurs og kompetanse, m.a. laga mal og kriteria til HVL-kurs.

4. Jobba aktivt med å finne samarbeidspartnerar.