Hvorfor velge tradisjonshandverk?

Handverkslaget - Foreningen for Tradisjonshandverk ble startet på et stiftelsesmøte i april 2018 av ca. 30 personer som hadde samlet seg fra store deler av Norge. Dette var personer som arbeider innenfor vidt forskjellige fag. De hadde en ting til felles: Fasinasjonen for håndverkstradisjoner og ønsket om å bevare disse for fremtiden.

Dorlaas-beslag-Photo by Alexander Rumpel on Unsplash.jpg

Hva er det med dette håndverket og tradisjonene knyttet til det som skaper en slik entusiasme? Det finnes neppe et enkelt svar på dette spørsmålet. I en tid der det meste kan lages industrielt og der folk mer enn noensinne er blitt konsumenter istedenfor produsenter, der kan den ofte langsomme og arbeidsintensive produksjonsmåten som kalles håndverk virke meningsløs.

 
Men kvalitet er et begrep som også kan inneholde noe mer. Her kan vi komme opp med mange populære ord som bærekraft, kortreist, miljøvennlig, etiskproduksjon osv. Vi vil legge til noen ord som kanskje er like relevante? Trivsel, nærhet, identitet. 
— Handverkslaget
 

Vi kan enkelt kjøpe all verdens øl på butikken, likevel er ølbrygging nå en av de nye, store hobbyene i Norge. Noen tar det et steg lenger: De ønsker å lage “ekte” norsk øl på gamlemåten, slik det er blitt gjort i generasjoner.  De som er virkelig hardcore, nærmest som fundamentalister å regne, vil helst ta hånd om hele prosessen fra kornet blir sådd, via høsting, tørking, kverning osv. De finner fram den gamle gjærkransen med kveik som er blitt brukt i generasjoner: “Slik skal ekte norsk, tradisjonelt øl lages”. En kan jo spørre seg om dette er personer som er rammet av en slags galskap. Ser vi her et massivt mentalt forfall? Eier de ingen form for økonomisk forståelse? Om en regner på timene, må jo dette ølet bli dyrere enn den fineste årgangsvin?  Men hverken inntekt eller kostnader kan regnes i kroner og øre alene: Det finnes også andre verdier, og det er disse andre verdiene som dyrkes i åkeren og i bryggerhuset til kulturbryggeren. Det er her den store kvalitetsforskjellen mellom industriøl og tradisjonsølet ligger gjemt. Ja, kanskje tradisjonsølet smaker bedre også?  Det blir vel opptil den som smaker.

I noen tilfeller har håndverksproduktet en overlegen fysisk og estetisk kvalitet sett i forhold til industriproduktet. Men kvalitet er et begrep som også kan inneholde noe mer. Her kan vi komme opp med mange populære ord som bærekraft, kortreist, miljøvennlig, etiskproduksjon osv. Vi vil legge til noen ord som kanskje er like relevante? Trivsel, nærhet, identitet. 

Det virker som det er et allment ønske i samfunnet at stavkirkene våre må bevares. Å bruke ressurser på dette er ikke lenger et politisk kontroversielt tema. Stavkirkene står der som et symbol på en kultur som en gang var, en kultur som i stor grad er glemt, ukjent og fremmed for dagens mennesker. Stavkirkene er arvestykker fra en tid der legevitenskapen besto av kurer som ofte heller drepte enn leget.  De er minner om et samfunn der skillet mellom fantasi/religion og virkelighet sannsynligvis fremsto mindre tydelig enn i dag, og der hverdagen ofte var mer brutal fordi våre dagers sikkerhetsnett ennå ikke eksisterte. Men disse bygningene, stavkirkene, de er også manifesteringen av en rik håndverkskultur som viser oss raffinement og kvaliteter som overgår det meste i vår tid.  Vi undrer oss over dette: Hvordan gjorde de det? Stavkirkene er et resultat av lange tradisjoner, av erfaringsbasert kunnskap bygget opp over tid i en kultur som må ha dyrket håndverket utover det rent nødvendige. Noen av oss ønsker å granske dette, å forstå det og ikke minst prøve det ut med vår egen kropp, teste våre mentale og fysiske evner. Det er slik håndverkeren kommer i kontakt med tradisjonene: Vi prøver å gjøre det opp igjen etter de som var før oss. Heldigvis har vi også håndverkstradisjoner som er faktiske og aktive tradisjoner, kunnskap om hvordan å gjøre ting «riktig». Dette er fagtradisjonene som vi har fått overført og som vi ønsker å gi videre. Dette er ikke fikserte tradisjoner, uendret fra tidenes morgen. De er i konstant men langsom endring. Slik som selve historien er historien om endringer, slik er også håndverkshistorien.

Forrige
Forrige

Å lære med hode, hånden og hjertet

Neste
Neste

Velkommen til ny nettside!