Gjennom kulturlandskapspleie har vi blitt kjent med tørrmuring og kjøttproduksjon - Bli kjent med Ragg AS

Handverkslaget har så utrolig mange dyktige tradisjonshandverkere blant sine medlemmer, og de favner så utrolig mange ulike og spennende fag. Et av våre medlemmer er bedriften Ragg AS i Tvedestrand, som har gjort levebrød av å drive kulturlandskapspleie med alt dette innebærer. Noen vil kanskje si kulturlandskapspleie ikke er tradisjonshandverk, men vi har allikevel inkludert faget hos Handverkslaget, da faget også inkluderer tørrmuring, kjøttproduksjon, salg av ull og skinn, i tillegg til det man kanskje først forbinder med kulturlandskapspleie; slått, beitedyr, lauvingstrær, osv. Norge gror på mange måter igjen og de representerer derfor en type drift som en skulle tro det ville være stort behov for i fremtiden.

1395187_10151660003582133_879187946_n.jpg

- Fortell kort om deg selv

Navn: Tor Granerud
Selskap: Ragg AS
Bosted: Tvedestrand, Agder fylke.
Yrke: Tørrmurer, Kulturlandskapspleie og kjøttprodukter
Medlem av Handverkslaget siden: 2018
Nettside: www.ragg.no
Sosiale medier: Facebook & Instagram

 

- Er dere på en måte en type frilandsbønder?

Ja, vi er rett og slett det. Vi valgte å bli bønder i voksen alder, jeg kommer fra en gård, men vi er bønder mer på tross av enn på grunn av.

 

- Du sier vi, hvem er den andre?

Den andre er Anders Lyche Oppegaard som jeg driver Ragg AS sammen med, men vi har hatt en liten utvidelse nå i vinter. Vi er fem ansatte, fire av oss eier firmaet, og vi har en som er ansatt.

 

- Er dette bare menn eller har dere noen kvinner ansatt også?

Nei, kvinneandelen er veldig liten, vi har ingen kvinner hos oss i dag. Jeg har ikke noe forklaring på det, der er bare slik det er.

 

- Enda lurer jeg litt, hva er hovedkonseptet med Ragg AS?

Ragg AS springer nok ut av kulturlandskapspleie rett og slett, det er dette som har vert drivkraften vår hele veien, kulturlandskapet.

 

- Dere bevarer kulturlandskap da?

Vi holder det i hevd, og til dels reetablerer og restaurerer kulturlandskap. Det var gjennom dette at vi møtte murverket, og dermed fikk behov for å lære oss tørrmuring for å bevare kulturminnene knyttet til kulturlandskapet. Dette landskapet har i stor grad mistet sin økonomiske bærekraft. Derfor er det ofte offentlige oppdragsgivere, vi arbeider oftest gjennom offentlige ordninger.

 

- Slik jeg forstår det er beitedyr en viktig del av dette. Dere har en egen arbeidsstokk bestående av sau og geit?

Ja, gammel norsk sau og norsk kystgeit. Vi har en samlet besetning av 200 vinterfôra dyr. Dette er en arbeidstokk som elsker å arbeide nattskift, det er god arbeidskraft.

 

- Driver dere med kjøttproduksjon også?

Ja, sammen med en annen villsaubonde som startet et eget firma. Vi har pølsefabrikk og kjøttforedling. Firmaet heter Bondens Valg. Vi lager blant annet grillpølser og spekepølser, pinnekjøtt og fenalår og slikt.

 

- Dette er en mangslungen måte å drive på?

Ja dette er både vår styrke og vår svakhet.

 

- Når det gjelder håndverk, både tradisjonell matforedling og tørrmuring er innfor det vi kaller tradisjonshåndverk, driver dere med andre typer håndverk også?

Nei, det er stort sett muringa og pølseproduksjonen som er det håndverksmessige. Men det er jo også klart en type håndverk som foregår med skjøtsel av kulturlandskapet også, det er i alle fall mye manuelt arbeid. Det er det vi har søkt, manuelt arbeid. Men gjennom denne muringa i kulturlandskapet dultet vi borti Eystein Greibrok, gjennom han har vi også blitt involvert i tradisjonsmuring med leire og kalk. Dette er jo absolutt et tradisjonshåndverk.

 

- Da jeg avtalte intervjuet med deg over telefon var du ute og leitet etter en spesiell bie, fortell?

I ett av våre beiter har det blitt påvist rødknappsandbie. Denne er kritisk truet. Gjennom et prosjekt vi har for å gjøre forholdene ideelle for rødknappsandbien var vi på oppdrag sammen med Roald Bengtson. For å leite etter andre lokaliteter der bien kunne identifiseres, blant annet på Melås og Landsverk i Gjerstad.

 

- Betyr dette at dere samarbeider litt med Statens Naturoppsyn?

Ja, det gjør vi, både med skjøtsel og med bekjemping av svartelista arter, samarbeider vi med Statens Naturoppsyn og fylkesmennene. Det er i stor grad Fylkesmannen og Riksantikvaren som gir midler til prosjekt til ulike naturtyper og ulike kulturminner. I kulturlandskapene ligger det ulike naturtyper og bygninger som er knyttet til dette.

 

- Fortell om dine første opplevelser rundt faget ditt?

Når vi oppdaget tørrmuringen i kulturlandskapet ble vi nysgjerrig på kva disse ulike tørrmurene var for noe og hvilket formål de hadde. Vi ble fasinert av innsatsen som var lagt ned for å utnytte veldig marginale ressurser, for eksempel steinsatte diker på veldig små jordlapper. Når vi så et murverk i kulturlandskap i forfall så måtte vi ta tak i dette. Og da kom Eystein Greibrokk inn i bildet, dette startet med kurs på en steingard. Kurs i å restaurere steingjerder rett og slett.

 

- Lærte du noe håndverk på grunnskolen da du vokste opp?

Nei, det var redusert til dreiing av balltre og skjemte høvler.

 

- Når begynte du, og hvorfor valgte du dette yrket?

Det er litt den same historien igjen, en starter med noe og ser en mulighet. Så vekkes nysgjerrigheten. Det skumle er at det ser ut som uansett hva en velger, om en brenner for noe, så kan en livnære seg på nesten hva som helst. Det er skummelt når en stadig har lyst å ta tak i nye ting.

 

- Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

En vanlig arbeidsdag er fra 8 til 16, men det er sjelden at man vet mange dager framover kva man skal gjøre. Variasjonene har vert en egen motivasjon for oss. Alt fra vedlikehold av landbruksmaskiner, til fuging av steinmurer, til frakting av vaskemaskiner. Dette var arbeidsdagen min på lørdag. Vi har sånn jevnt over 50-timers uke.

 

- Hva liker du best med yrket ditt?

Det jeg liker best er å se endringene enten i et landskap eller et kulturminne når vi er ferdig. Resultatet. Hvis man har murt en vegmur og man sliter med å se hvor vi har startet og hvor vi har sluttet, at dette glir fint inn i det som var der fra før. Dette er nok en av de største belønningene.

 

- Hvorfor bør folk benytte seg av tradisjonsfaget du driver med, i forhold til å benytte seg av en moderne murer?

En av grunnene er at vi som tradisjonshåndverkere nærmer oss oppdraget med en tanke om å verne kulturminnet. Et eksempel er om du går på folkemuseet på Bygdøy så ser du at på bygninger som er fra for eksempel Finnmark eller Hordaland så står de på nesten like grunnmurer, de står på Groruddalgranitt nesten alle sammen. De gjør ikke dette slik nå lenger, dette har heldigvis endres. Men det viser behovet for lokal tilpassing og riktig materialvalg og innstilling, ting kan lett går galt. Vi må nærme oss oppdraget med tanke på kontekst og med vissheten om at dette er et kulturminne.

 

- Hvordan anser du sjansene for ungdom å få jobb innen dette faget?

På Sørlandet virker det som det er en stor mangel på murere som kan ta på seg oppdrag i forhold til tradisjonelle murerteknikker. Og midt i koronakrisa har vi ansatt en ny lærling. Vi har oppstart med den nye lærlingen rett etter sommerferien. Det viser at det er et behov for i alle fall litt rekrutering til dette.

 

- Betyr dette at dere er godkjent lærebedrift i murerfaget?

Nei, det er vi ikke fult ut. Vi har lærekontrakt gjennom et opplæringskontor. Praksisen hos oss er godkjent av dem, opplæringskontoret sør. Lærlingen må hospitere hos andre bedrifter for å oppfylle læreplanene. Han kan ha 70% hos oss og resten hos andre murerbedrifter.

 

- Tror du tradisjonsfaget ditt vil overleve de neste 50 årene?

Hva mener du bør gjøres for at vi sammen kan sørge for at det overlever eller at det blir mer brukt? Ja, jeg har absolutt troa på dette. Det er større fokus nå på å bruke de byggene som allerede er bygd. Det er et større fokus på å verdsette ting som har kvalitet, dette gagner i alle fall oss.

 

- Når du ser tilbake på din yrkeskarriere, hva er du mest stolt av?

Det jeg er mest stolt av er at vi klarer å få til det vi har satt oss som et slags mål. At vi har klart å lage oss et levebrød av dette. Som enkeltsak er vi stolte av kulturminneprisen, Aust-Agder fylkeskommunes Kulturlandskapspris. Denne fikk vi for en jobb på Furøya i Tvedestrand. Der har vi skjøttet kulturlandskapet og vi reetablerte dette. Vi har etterhvert ganske mange murer stående etter oss der. 

 

- Tror du Handverkslaget kan utgjøre en forskjell for å ivareta håndverkstradisjonene?

Ja, det tror jeg jo. Jeg tror det der med å ha en lavterskelorganisasjon har mye for seg for formidlingen av dette. Og at Handverkslaget kan være en slags bank for å hente nettverk og ikke minst råd. Her kan vi få de rette personene til å svare på faglige spørsmål. Dette funker slik at en kan få tak i det rette fagpersonene. Det er også klart at Handverkslaget kan fungere slik at vi har en gruppe bak oss og en potensielt større gjennomslagskraft inn mot strukturene som vedtar lover og retningslinjer.

 

- Hva er dine forventninger og ønsker i fra Handverkslaget i de kommende årene fremover?

Det er dette her med at en fortsatt må ha en lav terskel for å få kontakt og at det er lav terskel for å komme inn der. Og så har en jo noen forventninger om at vi og klarer å organisere oss slik at vi blir tatt seriøst. At vi får den posisjonen som gjør at vi blir hørt. Vi må være etterrettelig og seriøs samtidig som vi har lav terskel. Dette er en balansegang som vi må finne. Vi må ta vare på den faglige integriteten.

Forrige
Forrige

Det er ikke noe jåleri, teknikken er den samme som for tusen år siden. Møt tørrmurer Berit Bruvik

Neste
Neste

Ved å prøve å forstå hvordan ting ble gjort, blir en ydmyk. Hils på trebåtbygger, Peter Brennvik