Papir

Håndbokbinderen binder bøker, protokoller og hefter sammen, og reparerer og restaurerer bøker. I arbeidet finnes det mange teknikker for å binde en bok og mange typer bokomslag. Håndbokbinderen kan bruke en heftelade til å sy sammen boksidene til en bokblokk som deretter settes inn i en perm. 

Ved hjelp av papir, papp, kartong, skinn og dekormaterialer kan håndbokbinderen lage en mengde produkter. Det kan være for eksempel kunstbøker, permer, albumer, futteraler og esker. Bokpermer kan dekoreres ved hjelp av teknikker som marmorering, preging eller forgylling.

De første registrerte bokbindere i Norge er fra 1500-tallet. Utover på 1800-tallet kom det i gang trykkerier og bokbindere i ganske mange byer i Norge.

Den eldste kjente tapet i Skandinavia finner vi i Sverige i huset Rosenvingeska i Malmö fra ca.  1570-tallet. I Frankrike og England startet den første europeiske tapet-produksjonen i forbindelse med innføringen av moderne papirproduksjon omtrent ved slutten av 1400-tallet.

I 1758 ble det etablert teppeproduksjon i Bergen, utover på 1800-tallet ble det en relativt stor norsk tapetproduksjon.

Fra gammelt av var det det vanlig å strekke opp og stifte fast en strieduk på det ujevne underlaget. Deretter ble limt på et lerret eller en papp. Denne ble malt og dekorert. Vi kaller det i dag strie og maskinpapir. Man må akseptere noe buler og ujevnheter da underlaget vil bevege seg. Det er fortsatt noe i bruk i dag ved restaureringer av gamle hus.

Veggpapp blir også brukt alene ved at pappen blir bløtt opp og stiftet på underlaget, den vil strekke seg glatt og fin. Så blir det limt et tynt papir i skjøtene. Klar til maling og gir et fint og glatt resultat.

Tekstiltapeter kan være ulike vevde tekstiler som ble stiftet opp på veggen. Opprinnelsen til tapetet er vevde tekstiler , tapeh. Og gobeliner, som ble mye brukt på 1600 tallet . 

Gyldelærstapeter kom til skandinavia på midten av 1600 tallet. Disse var veldig kostbare og ble mest brukt offentlige bygg og fornemme hjem. Det ble trykt og malt tapeter av lerret, voksduk og silketapeter.

Papirtapetet er gammelt og det eldste papirtapet som er kjent i Europa er funnet i Cambridge i England og dateres til 1510. Det består av rektangulære papirark, ca 30X40 cm. Limt ved siden av hverandre rett på veggen. Mønstret er trykt med blokktrykk i en farge. På 1700 tallet kom de første flerfargetrykkene.

Engelskmennene begynte på siste del av 1600 å eksperimentere med trykk der mønsteret var slik at det ble sammenhengende og uendelig når arkene ble satt opp på veggen. Størrelsen de klarte å trykke disse arkene på, er også størrelsen på dagens tapetruller. Vi kan finne igjen disse arkene på gamle hus som restaureres i dag. Produksjon av norsk tapet kom i gang på slutten av 1800 tallet. 

Dagens tapeter er glassfibertapet, vinyltapeter, metalltapeter, korktapeter, gummitapeter, og fototapeter hvor du i dag kan få en tapet laget etter et fotgrafi. Videre har man halmtapetet, som fortsatt produseres på Biri i Innlandet i dag, som en finner montert opp i flere boliger og offentlige bygg i Norge og omkring i verden.

Xylografi var i bruk i Kina om lag 100 e. kr. Albrecht Dürer (1471-1528) ble kjent for å arbeide med tresnitt og xylografi. Men først 350 år etter at Johann Gutenberg fant opp trykkeripressen i 1453 ble teknikken utviklet videre. Engelskmannen Thomas Bewick (1753-1829) sto for dette arbeidet. Trykkplaten i ble laget i endeved fra harde tresorter istedenfor flaskved, Xylografisk trykk ble dermed mer detaljert og tålte mye større opplag. Kristorn og buksbom var gode treslag til dette.